Betennelse og sår hos hund – tegnene, tidsvinduet og hva som gjør det verre

De klassiske tegnene på betennelse

Betennelse er kroppens reaksjon på skade eller infeksjon, og den gir seg til kjenne på fem gjenkjennelige måter: hevelse, varme, rødhet, smerte og nedsatt funksjon. Blodårene utvider seg og slipper væske og forsvarsceller ut i vevet, noe som forklarer både hovenheten og varmen. Rødheten kommer av økt blodgjennomstrømning, smerten av trykket og av stoffene som frigjøres, og nedsatt funksjon av at dyret sparer den delen som gjør vondt.

Hos hund er de to første tegnene ofte vanskelige å se gjennom pelsen. Rødhet forsvinner i et tykt dekkhår, og hevelse merkes lettere med hendene enn med øynene. Lettere å oppdage er den nedsatte funksjonen: hunden halter, vil ikke bli tatt på ett bestemt sted, eller ligger annerledes enn vanlig.

Betennelse er ikke det samme som infeksjon. Et forstuet ledd eller en allergisk hudreaksjon gir betennelse uten bakterier, mens et bittsår gir betennelse nettopp fordi bakterier er plantet dypt i vevet. Skillet avgjør om behandlingen handler om ro og smertelindring eller om å rense og bekjempe en infeksjon, og den vurderingen hører hjemme hos veterinæren.

• Hevelse i vevet rundt skaden
• Varme i området sammenlignet med motsatt side
• Rødhet, ofte lettest å se på tynnhudet hud
• Smerte og motvilje mot berøring
• Nedsatt funksjon, for eksempel halting eller stivhet

Når et sår må sys, og hvorfor vinduet er kort

Et sår som gaper, der kantene ikke ligger inntil hverandre av seg selv, trenger som regel å lukkes. Det samme gjelder dype sår, sår over ledd og steder der huden strekkes hver gang hunden beveger seg, sår med vevstap, og sår på steder der arrvev vil gi problemer senere. Er det tvil, er en vurdering på dyreklinikk langt bedre enn å se det an.

Tidsvinduet er det viktigste eierne undervurderer. Et ferskt sår er relativt rent, men bakterier begynner å formere seg i vevet med en gang, og etter hvert som timene går, synker sjansen for at såret trygt kan lukkes. Da risikerer man å stenge infeksjonen inne. Et sår som har stått åpent lenge, blir derfor ofte renset og latt helbrede åpent i stedet, noe som tar lengre tid og gir et mer synlig arr. Kort sagt: et sår som skal sys, bør vurderes i løpet av de nærmeste timene, ikke dagen etter.

I mellomtiden er den mest nyttige førstehjelpen å stanse blødning med jevnt trykk gjennom et rent tekstil, holde såret dekket og hunden i ro, og la være å eksperimentere med sårsalver, sprit eller husholdningsmidler i selve såret. Mange slike midler skader vevet og gjør det vanskeligere for dyrlegen å vurdere skaden.

Abscess: liten åpning, stort problem

En abscess er en lomme med puss under huden, og den oppstår typisk når bakterier presses ned i vevet gjennom et lite hull som lukker seg raskt igjen på overflaten. Bittsår er skoleeksempelet. Hos katt er dette svært vanlig etter slåsskamp, fordi kattetenner er tynne og spisse og fungerer som en injeksjon av bakterier dypt i vevet, samtidig som det ørlille stikkhullet gror igjen på et par dager. Kattebitt blir derfor infisert raskere og oftere enn de fleste andre sår, både på andre dyr og på mennesker.

Hunder får abscesser på samme måte, etter bitt fra andre dyr, etter fremmedlegemer som gresstrå og fliser, og rundt betente tenner eller analsekker. Forløpet er ofte forsinket: hunden virker greit i noen dager, og så dukker det opp en varm, øm hevelse som vokser, gjerne sammen med slapphet og tapt matlyst.

En abscess løser seg sjelden av seg selv på en god måte. Behandlingen består i å åpne, tømme og skylle lommen, fjerne dødt vev og eventuelt legge inn drenasje, og deretter vurdere om antibiotika er nødvendig. Alt dette krever undersøkelse og som regel bedøvelse. Et bittsår som ser ubetydelig ut, er en av de klareste grunnene til å ringe dyreklinikk tidlig i stedet for å vente på at hevelsen skal komme.

Slikking gjør det verre, og hva kragen faktisk gjør

Hundens tunge er ikke desinfiserende. Munnhulen er full av bakterier, og vedvarende slikking holder såret fuktig, river opp skorpe og sting, drar smuss inn i vevet og maserer huden rundt. Resultatet er en ond sirkel: irritasjonen gir kløe, kløen gir mer slikking, og et lite sår kan på et døgn bli til et stort, væskende område. Hos hund er dette en av de vanligste grunnene til at en enkel skade utvikler seg til noe som må behandles langt mer omfattende.

Krage eller tilsvarende beskyttelse er derfor ikke et påfunn for å plage hunden, men den enkleste måten å bryte sirkelen på. En krage som virker, rekker forbi snuten når hunden strekker seg, og den skal stå på hele tiden, også om natten. Bodystocking, sokk eller myk krage kan fungere på enkelte kroppsdeler, men må faktisk hindre kontakt.

Vær samtidig oppmerksom på at intens slikking av et bestemt sted ofte er hundens måte å vise smerte på. Slikking rundt et ledd eller en pote kan handle om vondt under huden like mye om overflaten. Smertelindring skal komme fra veterinæren, aldri fra eierens eget medisinskap: paracetamol og ibuprofen er giftige for hund og katt, og selv små mengder kan gi alvorlig skade.

Aldri antibiotika til overs fra sist

Mange har en halv kur liggende i skapet etter en tidligere behandling, og fristelsen til å starte den på egen hånd er forståelig. Det er likevel en dårlig idé av flere grunner. Preparatet kan være feil for akkurat denne bakterien, mengden blir gjetning, kuren er for kort, og legemidler beregnet på mennesker eller på et annet dyr kan gi bivirkninger og forgiftning.

I tillegg ødelegger det utredningen. Antibiotika startet i blinde kan dempe symptomene akkurat nok til at bildet blir uklart, mens infeksjonen fortsetter under overflaten, og en prøve til bakteriedyrking blir upålitelig når behandlingen allerede er i gang. Feilbruk driver dessuten fram resistente bakterier, et problem norsk dyrehelse har vært forholdsvis skånet for fordi antibiotika brukes restriktivt og etter forskrivning.

Det viktigste ved de fleste sår er heller ikke antibiotika, men mekanisk behandling: å få såret rent, fjerne dødt vev og fremmedlegemer, dekke det riktig og hindre slikking. Mange sår gror utmerket uten antibiotika når dette gjøres tidlig.

Hva veterinæren gjør

På dyreklinikken kartlegges først hvordan og når skaden oppsto, og om hunden har vært i kontakt med andre dyr. Deretter undersøkes såret i sin fulle dybde, noe som ofte krever klipping av pelsen rundt og god smertelindring eller bedøvelse, siden overflaten sjelden viser hvor langt inn skaden går. Ved bittsår letes det etter flere hull enn de eieren har sett.

Videre kan det bli aktuelt med røntgen for å utelukke skade på ben eller fremmedlegemer, prøve til bakteriedyrking, og vurdering av om såret skal lukkes, dreneres eller helbrede åpent. Temperatur, allmenntilstand og eventuell feber sier noe om infeksjonen har spredt seg, og påvirker hvor raskt det må handles.

Etterbehandlingen hjemme er en stor del av resultatet: ro og begrenset aktivitet, bandasjeskift etter avtale, tørt sårmiljø og krage til alt er grodd. Øker hevelsen, endrer lukten seg eller blir hunden slappere, er det bedre å få såret sett på igjen enn å avvente.

Ofte stilte spørsmål

Hvor raskt må et sår sys?

Så tidlig som mulig. Sjansen for at et sår trygt kan lukkes, faller etter hvert som timene går og bakterier formerer seg i vevet. Et sår som gaper eller er dypt, bør derfor vurderes av dyrlege i løpet av de nærmeste timene, ikke se an til neste dag.

Hvorfor er kattebitt så farlige?

Kattetenner er tynne og spisse og fører bakterier dypt inn i vevet, mens det lille stikkhullet lukker seg raskt på overflaten. Bakteriene blir dermed innelukket, og resultatet er ofte en abscess noen dager senere. Kattebitt bør derfor vurderes tidlig, ikke ses an.

Må hunden ha krage hele tiden?

Ja, så lenge såret gror. Slikking holder såret fuktig, drar bakterier inn og river opp sting, og skaden kan forverres kraftig i løpet av en natt. Kragen må rekke forbi snuten når hunden strekker seg, og bør stå på også når ingen ser etter.

Kan man bruke antibiotika som er til overs fra en tidligere kur?

Nei. Preparat og mengde blir gjetning, kuren blir for kort, og behandlingen kan skjule bildet og ødelegge prøver veterinæren trenger. Feilbruk gir også resistente bakterier. Antibiotika til dyr skal alltid forskrives etter undersøkelse.