Feber hos hund og katt – hvordan merkes det, og når haster det?

Normaltemperaturen ligger høyere enn hos mennesker

Hund og katt er varmere enn folk flest tror. Hos begge arter ligger normalområdet omtrent mellom 38 og 39 grader, altså tydelig over det som regnes som normalt for et menneske. Det er en av grunnene til at en hund som kjennes glovarm ut mot håndflaten, som regel bare har helt vanlig kroppsvarme.

Temperaturen svinger dessuten gjennom døgnet og påvirkes av situasjonen dyret er i. Lek, løping, varme rom, transport og stress løfter den midlertidig. En katt som nettopp har sittet i transportbur på vei til dyreklinikk, kan ha forhøyet måling uten å være syk i det hele tatt. Veterinæren tolker derfor aldri et tall alene, men sammen med puls, pust, slimhinner og hvordan dyret oppfører seg.

Måling gjøres i endetarmen med et digitalt termometer, fordi måling i øret eller mot huden er langt mindre pålitelig hos dyr. Er dyret stresset, smertepåvirket eller motvillig, er det bedre å la klinikken ta målingen enn å slåss om det hjemme. Hvilke tall som skal utløse hvilken handling, er en vurdering veterinæren gjør, og den avhenger av alder, art, sykehistorie og resten av funnene.

Slik merker eieren det i praksis

De færreste oppdager feber ved å ta på dyret. Det som legges merke til, er at hunden eller katten er seg selv ulik. Energien forsvinner, dyret sover mer enn vanlig, blir liggende i stedet for å møte folk i døra, og mister interessen for tur, lek eller mat. Nettopp matlysten er ofte det første eieren reagerer på, særlig hos katt.

Andre vanlige tegn er skjelving eller frysninger, raskere og grunnere pust, stiv eller uvillig bevegelse, og at dyret ikke vil bli tatt på. Katter med feber slutter gjerne å stelle pelsen, som dermed blir matt og ustelt, og de trekker seg tilbake til et mørkt sted. Hunder kan virke klengete eller motsatt uvanlig fjerne. Rennende øyne og nese, hoste eller diaré kan komme i tillegg og gi et hint om hvor problemet sitter.

Denne endringen i oppførsel er langt mer verdt å ta på alvor enn hva hendene forteller. Et dyr som er tydelig annerledes i to dager på rad, bør vurderes av dyrlege selv om temperaturen aldri er målt.

• Uvanlig slapphet og mer søvn enn normalt
• Nedsatt eller borte matlyst
• Skjelving, frysninger eller sammenkrøpet kroppsholdning
• Katt som slutter å stelle pelsen og gjemmer seg
• Raskere pust og motvilje mot berøring

Varm snute og varme ører sier lite

Forestillingen om at en frisk hund har kald og fuktig snute, mens en syk hund har tørr og varm snute, er en av de seigeste mytene blant dyreeiere. Snuten tørker av søvn, varmt inneklima, vind, sol og av at hunden nettopp har ligget nær en ovn. Den blir fuktig igjen når hunden slikker seg. En hund med alvorlig infeksjon kan ha helt fuktig snute, og en frisk hund kan ha knusktørr.

Ørene er like upålitelige. Øreflippene har rikelig blodgjennomstrømning og fungerer nærmest som en radiator, så de kjennes varme etter aktivitet, i varme rom eller når dyret er stresset, og kalde når det er kjølig. At ørene er varme, betyr ikke feber, og at de er kjølige, utelukker den ikke.

Det samme gjelder poteputer og lysken. Ingen av disse stedene gir et tall, bare et inntrykk, og inntrykket farges av eierens egen håndtemperatur. Ved reell mistanke er det den samlede oppførselen og en måling som teller.

Når feber er en hastesak

Noen grupper tåler feber dårlig. Valper og kattunger har små reserver, blir raskt slappe og kan i tillegg få lavt blodsukker og væsketap på få timer. Terskelen for å ringe dyrlege bør derfor være mye lavere for de aller yngste. Det samme gjelder gamle dyr og dyr med kjent hjerte-, nyre- eller stoffskiftesykdom, der feber kan velte en balanse som allerede er skjør.

Overoppheting er en egen situasjon som ikke skal forveksles med feber. Ved varmeslag har kroppen ikke skrudd opp temperaturen selv, den klarer bare ikke å kvitte seg med varmen. Det skjer i varm bil, ved hard aktivitet på varme dager, hos dyr med tett pels og hos kortsnutede raser som allerede puster tungt. Kraftig peising, sikling, ustøhet, oppkast eller kollaps etter varmeeksponering er akutt, og veterinær bør kontaktes underveis mens dyret transporteres.

Feber sammen med pustebesvær er også en hastesak. En katt som puster med åpen munn, eller en hund som strever tydelig for hver innånding, skal ikke vente til dagen etter. Det samme gjelder feber kombinert med kramper, forvirring, kollaps, blek eller gråhvit tannkjøttfarge, eller sterk smerte ett bestemt sted. Ved slike tegn er det riktig å ringe nærmeste dyreklinikk eller kommunens veterinærvakt med en gang.

Feber er et tegn, ikke en diagnose

Feber er kroppens egen respons, ikke sykdommen i seg selv. Immunforsvaret skrur opp temperaturen for å gjøre forholdene dårligere for mikrober og for å sette fart på forsvarscellene. Listen over ting som kan utløse det, er lang: bakterie- og virusinfeksjoner, en betent tann, en abscess etter et bitt, betennelse i ledd eller organer, immunmedierte sykdommer, enkelte kreftformer og forbigående reaksjon etter vaksinasjon.

Derfor gir det liten mening å jage tallet ned uten å vite hvorfor det er høyt. Å dempe feberen kan skjule utviklingen og gjøre det vanskeligere for veterinæren å se hva som faktisk skjer. Enda viktigere: legemidler laget for mennesker skal aldri gis til hund eller katt. Paracetamol og ibuprofen er giftige for begge arter, og paracetamol er svært farlig for katt selv i små mengder. Det finnes ingen trygg hjemmedose.

Det eieren kan gjøre, er å sørge for ro, tilgang på friskt vann og et kjølig, trekkfritt sted, og notere når endringen startet, hva dyret har spist, om det har vært ute i slåsskamp, og hvilke andre symptomer som har dukket opp. Den informasjonen er ofte det som styrer utredningen videre.

Hva veterinæren gjør

Undersøkelsen starter med sykehistorien og en full klinisk gjennomgang. Veterinæren måler temperatur, lytter på hjerte og lunger, kjenner på lymfeknuter og buk, ser i munnen etter tannproblemer og går over huden på jakt etter sår, bittmerker eller hevelser. Hos katt som går ute, er et lite bittsår fra slåsskamp en klassisk forklaring på plutselig feber.

Videre utredning avhenger av funnene. Blodprøver kan vise betennelsesreaksjon, organverdier og væskebalanse, urinprøve kan avdekke infeksjon i urinveiene, og røntgen eller ultralyd brukes når kilden ikke lar seg finne utvendig. Noen ganger må det tas prøver fra et sår, en hevelse eller et ledd.

Behandlingen retter seg mot årsaken, ikke mot tallet. Det kan bety væskebehandling, smertelindring, tømming av en abscess eller antibiotika der en bakteriell årsak er sannsynliggjort. Hvilke legemidler som brukes, og i hvilke mengder, avgjøres av dyrlegen etter undersøkelsen. Rester av antibiotika fra en tidligere behandling skal aldri brukes på nytt på egen hånd.

Ofte stilte spørsmål

Kan eieren måle feber hjemme?

Ja, med et digitalt termometer i endetarmen, men bare hvis dyret tåler det uten kamp. Måling i øret eller mot huden er upålitelig. Er dyret stresset eller ømt, er det bedre å la dyreklinikken ta målingen, siden stress og transport i seg selv løfter temperaturen.

Betyr tørr og varm snute at hunden har feber?

Nei. Snuten tørker av søvn, varme rom, sol og vind, og blir fuktig igjen når hunden slikker seg. En hund med alvorlig infeksjon kan ha fuktig snute. Oppførselen sier langt mer enn snuten: slapphet, tapt matlyst og tilbaketrekning er de tegnene som teller.

Kan man gi feberdempende medisin fra eget medisinskap?

Nei. Paracetamol og ibuprofen er giftige for hund og katt, og paracetamol kan være dødelig for katt selv i små mengder. All smerte- og febermedisin til dyr skal foreskrives av veterinær, som velger preparat og mengde ut fra art, vekt og tilstand.

Hvor lenge kan man vente før dyret må til veterinær?

Et voksent, ellers friskt dyr som er litt slapt i et døgn og fortsatt drikker, kan følges hjemme. Valper, kattunger, gamle dyr og dyr med kjent sykdom bør vurderes samme dag. Pustebesvær, kramper, kollaps eller overoppheting skal håndteres umiddelbart.