Smertestillende til hund – menneskemedisin er giftig, men smerte kan behandles

Kort svar: gi aldri menneskets smertestillende til hund eller katt

Smertestillende tabletter laget for mennesker skal aldri gis til hund eller katt. Det gjelder paracetamol, ibuprofen, acetylsalisylsyre, naproksen og lignende midler, og det gjelder også når dyret har tydelig vondt og når mengden virker liten. Slike midler er ikke bare dårligere egnet hos dyr, de er giftige, og forgiftningen rammer nyrer, lever og slimhinnen i mage og tarm.

Paracetamol er særlig farlig for katt. Katter mangler mye av det leveren trenger for å uskadeliggjøre stoffet, og resultatet kan bli ødelagte røde blodceller, blåaktige slimhinner, hevelse i ansikt og poter og akutt leversvikt. Forløpet kan være dødelig, og det kan starte etter en enkelt tablett fra kjøkkenbenken. Hund tåler stoffet dårlig det også, selv om katt er mest utsatt.

Ibuprofen og lignende betennelsesdempende midler fra apotekhyllen er også giftige for hund og katt, og gir magesår, blødning fra tarmen og skade på nyrene. De første tegnene kan være oppkast eller manglende matlyst, altså symptomer som lett forveksles med sykdommen dyret ble medisinert for.

Samtidig er ikke svaret at ingenting kan gjøres. Smerte hos dyr kan behandles, og det finnes gode smertestillende legemidler laget for hund og katt. De er reseptpliktige nettopp fordi de må tilpasses art, vekt, alder og organfunksjon. Veien til smertelindring går gjennom en dyreklinikk, ikke gjennom medisinskapet.

Hvorfor hund og katt reagerer annerledes enn mennesker

Forskjellen ligger i leveren. Mennesker bryter ned slike midler med enzymsystemer som hund og særlig katt har i langt mindre grad. Når nedbrytningen stopper opp, hoper det seg opp mellomprodukter som angriper leverceller og røde blodceller. Det er derfor et middel som er hverdagslig hos mennesker, kan bli en forgiftning hos et dyr.

I tillegg er marginen smal. Et dyr veier ofte en brøkdel av et voksent menneske, og avstanden mellom en mengde som ikke gir synlige tegn og en mengde som gir organskade er liten. Vekt, alder, væskebalanse og nyrefunksjon flytter den grensen ytterligere. Ingen mengde kan regnes som ufarlig uten at en veterinær har vurdert dyret.

Det tredje problemet er at skaden ofte er stille. Nyrer og lever har reserver, og et dyr kan virke nokså normalt det første døgnet mens vevet tar skade. Når slappheten, oppkastet eller det økte drikkebehovet melder seg, kan skaden allerede være omfattende. Nettopp derfor er det ingen grunn til å vente og se an. Katt er den mest sårbare av artene, men listen over midler som er farlige for hund er også lang, og et middel skrevet ut til hund skal aldri gis til katt.

Har dyret allerede fått en tablett? Da haster det

Har hunden eller katten fått i seg smertestillende beregnet på mennesker, enten fra eieren i god tro eller fra en veske eller et nattbord, er det en akutt situasjon. Dyreklinikk eller veterinærvakt bør kontaktes med en gang, og ikke først når symptomene viser seg. Behandling som starter tidlig, virker langt bedre enn behandling som starter etter at organene er skadet.

Emballasjen bør tas med. Navnet på preparatet, styrken som står på pakken og hvor mange tabletter som mangler, er avgjørende informasjon for veterinæren, og det er ingenting eieren bør prøve å huske utenat i en stresset situasjon.

Ingen bør forsøke å framkalle brekninger på egen hånd. Salt og andre husråd kan gjøre skaden større, og hos noen dyr er brekninger direkte skadelig. Om magen skal tømmes, er en avgjørelse for veterinæren.

Ved telefonkontakt bør noen få opplysninger være klare, slik at klinikken raskt kan avgjøre hva som skal skje.

• Art, rase og omtrentlig vekt på dyret
• Hva dyret har fått eller kan ha fått, med navnet på pakken
• Når det skjedde, og om dyret har kastet opp etterpå
• Når smerten eller symptomene startet, og hva som har endret seg siden
• Andre sykdommer dyret har, og andre legemidler det står på

Hva eieren kan gjøre mens veterinæren kontaktes

Det er flere nyttige ting å gjøre i ventetiden, selv om tabletter ikke er blant dem. Ro og begrenset bevegelse er det viktigste. Et dyr med vondt i et bein, i ryggen eller i buken bør holdes i et lite rom eller i bur, uten trapper, hopping eller lek med andre dyr. Hund som må ut, bør gå i kort bånd og bare for å gjøre fra seg.

Rent og friskt vann skal være tilgjengelig hele tiden, med mindre veterinæren sier noe annet. Mat er en annen sak: hvis dyret kan komme til å bli bedøvet eller operert samme dag, bør det ikke få mat før klinikken har sagt at det er greit. Det er verdt å spørre om allerede i telefonen.

Omgivelsene bør være rolige. Dempet lys, lite trafikk i rommet og en myk seng hjelper. Et dyr med smerter kan bite eller klore selv om det ellers er snilt, så barn bør holdes unna, og området som gjør vondt bør ikke knas eller strekkes.

Til slutt lønner det seg å notere. Når startet smerten, hva skjedde rett før, hvilken kroppsdel gjelder det, er det verre etter hvile, og har dyret spist og gjort fra seg som vanlig. En kort video av gangen er ofte mer treffsikker enn en beskrivelse, fordi mange dyr skjuler symptomene på klinikken.

Gamle resepter skal ikke gjenbrukes

En vanlig felle er å hente fram rester fra en tidligere behandling, fra samme dyr eller fra et annet dyr i huset. Det frarådes av flere grunner: legemidlet ble valgt for en annen tilstand, mengden ble beregnet for en annen vekt og art, og holdbarheten kan være utløpt slik at virkningen er uforutsigbar.

Den minst åpenbare grunnen er kanskje den viktigste: smertestillende demper symptomer. En hund som får dempet halthet, belaster et skadet bein videre og kan forverre skaden, og et betennelsesdempende middel kan skjule feber og ømhet i buken som veterinæren trenger å kjenne på. Et dyr som kommer ferdig medisinert, er vanskeligere å vurdere.

I tillegg tåler ikke alle dyr de samme midlene. Nyresykdom, leversykdom, magesår, drektighet, høy alder og andre legemidler dyret står på, endrer hva som er forsvarlig. Rester bør derfor leveres til apotek eller klinikk. Det samme forbeholdet gjelder naturmidler: et produkt som markedsføres som naturlig, er ikke automatisk trygt for hund og katt.

Veterinæren har smertestillende som virker

Dyrlegen har flere grupper smertestillende som er godkjent til hund og katt, og som brukes daglig ved skader, operasjoner, tannbehandling og kroniske lidelser. Noen gis som sprøyte på klinikken for rask effekt, andre skrives ut til bruk hjemme. Valget avhenger av hva som gjør vondt, hvor sterk smerten er, og hva nyrer og lever tåler.

Før behandlingen starter undersøkes dyret, og ofte tas blodprøver for å se hvordan organene fungerer. Ved langvarig bruk, for eksempel ved artrose hos eldre hunder, følges dyret opp med kontroller. I tillegg til legemidler brukes vektkontroll, tilpasset aktivitet, sklisikre underlag og fysioterapi.

Smerte hos dyr er lett å undervurdere, fordi den sjelden ser ut slik eiere venter. Hunder blir stille og trekker seg unna, katter slutter å stelle pelsen, hopper mindre og gjemmer seg, og begge arter kan bli uvanlig irritable. Endret atferd er ofte det første tegnet, og en god nok grunn til å bestille time. Hjelpen finnes hos en dyreklinikk, den virker, og den er trygg fordi den er tilpasset akkurat dette dyret.

Ofte stilte spørsmål

Er det farlig å gi hunden paracetamol når den har sterke smerter?

Nei. Paracetamol skal aldri gis til hund eller katt på eget initiativ. Stoffet brytes ned annerledes hos dyr og kan gi leverskade og ødelagte røde blodceller, og for katt kan selv en liten mengde være dødelig. Har dyret sterke smerter, er det et argument for å ringe dyreklinikk raskt, ikke for å prøve noe fra medisinskapet.

Finnes det reseptfrie smertestillende som er trygge til katt?

Nei, det finnes ingen smertestillende til katt som eieren trygt kan gi uten veterinær. Katt er den arten som tåler slike midler dårligst, og både paracetamol og ibuprofen er giftige. Smertelindring til katt krever undersøkelse og resept fra en veterinær.

Hunden fikk i seg en tablett i går, men virker helt fin. Må den likevel til veterinær?

Ja. Skade på lever og nyrer utvikler seg ofte stille, og dyret kan virke normalt mens skaden pågår. Dyreklinikken bør kontaktes med en gang, og emballasjen bør tas med. Behandling som startes tidlig virker langt bedre enn behandling som startes etter at symptomene har meldt seg.

Kan smertestillende som veterinæren skrev ut forrige gang brukes på nytt?

Nei, ikke uten ny vurdering. Legemidlet ble valgt for en annen tilstand og en annen situasjon, holdbarheten kan være utløpt, og medisin beregnet for ett dyr passer ikke nødvendigvis for et annet. Gamle smertestillende kan i tillegg skjule symptomer veterinæren trenger å se for å finne årsaken.