Oppkast hos hund og katt – når er det ufarlig, og når haster det?

Hvorfor hunder og katter kaster opp

Oppkast er en aktiv prosess der magesekken tømmes med kraftige bukpress. Det skiller seg fra regurgitasjon, der maten kommer opp uten anstrengelse, ofte som en pølseformet klump kort tid etter måltidet. Skillet er nyttig for veterinæren, fordi regurgitasjon oftere peker mot spiserøret, mens oppkast peker mot magesekk, tarm eller sykdom andre steder i kroppen.

Årsakene spenner fra det banale til det livstruende. Hunder spiser ting de ikke tåler, katter kaster opp hårballer, og begge arter reagerer på brå fôrbytte. Samtidig kan oppkast være det første synlige tegnet på fremmedlegeme i tarmen, forgiftning, betennelse i bukspyttkjertelen, nyresvikt, leversykdom, diabetes eller livmorbetennelse hos ukastrerte tisper. Hos eldre katter er nyresykdom og en overaktiv skjoldbruskkjertel vanlige bakenforliggende årsaker.

Fordi listen er så lang, lar årsaken seg ikke slå fast hjemme. Det eieren derimot kan gjøre, er å vurdere hvor raskt dyret trenger hjelp. Det er den vurderingen resten av denne siden handler om.

Når oppkast oftest er ufarlig

En enkeltstående episode hos et ellers friskt, voksent dyr som fortsatt er kvikt, drikker normalt og har normal avføring, er sjelden alvorlig. Mange hunder kaster opp gulaktig galle om morgenen etter en lang natt uten mat, og mange katter kvitter seg med en hårball innimellom uten at det betyr noe mer.

Kjennetegnene på det ufarlige forløpet er at dyret bare kaster opp én eller to ganger, at det holder på vann etterpå, at det er våkent og interessert i omgivelsene, og at alt er tilbake til normalt i løpet av et døgn. Slike episoder kan følges hjemme med hyppige, små vannmengder og en kort pause fra mat, forutsatt at dyret er voksent og ellers friskt.

Blir bildet uendret eller verre etter et døgn, eller kommer det nye symptomer, bør en dyreklinikk kontaktes. Det samme gjelder dyr som kaster opp gjentatte ganger i løpet av samme dag, selv om de virker greie mellom episodene.

• Én til to episoder, deretter normal oppførsel
• Dyret drikker og holder på vannet
• Normal avføring og normal energi
• Alt tilbake til vanlig innen et døgn

Røde flagg: fremmedlegeme, forgiftning og magedreining

Noen mønstre skal tas på alvor med én gang. Et dyr som kaster opp gjentatte ganger og ikke klarer å holde på vann, taper væske raskere enn det klarer å ta inn. Er oppkastet blandet med friskt blod eller ser ut som kaffegrut, kan det tyde på blødning i mage eller tarm.

Fremmedlegeme er en klassisk årsak hos unge hunder og hos katter som svelger tråd eller snorer. Typisk bilde er kraftig, gjentatt oppkast, tap av matlyst, smerter i buken og lite eller ingen avføring. Katter som har svelget tråd, kan ha en del av tråden festet under tungen, men ingen bør dra i en tråd de ser i munnen, fordi den kan sitte fast langt ned i tarmen.

Forgiftning er en annen hastesak. Sjokolade, druer og rosiner, xylitol i sukkerfritt tyggegummi, frostvæske, rottegift, liljer for katt og en rekke legemidler laget for mennesker kan gi oppkast som første tegn. Menneskemedisin skal aldri gis til hund eller katt på eget initiativ. Paracetamol og ibuprofen er giftige for begge arter, og paracetamol er svært farlig for katt selv i små mengder.

Store hunder med dyp brystkasse kan få magedreining. Da forsøker hunden å kaste opp uten at det kommer noe opp, buken blir spent, og hunden blir raskt urolig og medtatt. Dette er en tilstand der minutter teller, og veterinær bør kontaktes umiddelbart.

Væsketap hos valper og kattunger

Unge dyr har små reserver. En valp eller kattunge som kaster opp flere ganger, kan bli alvorlig dehydrert i løpet av få timer, og de kan i tillegg få lavt blodsukker som gjør dem slappe og ustøe. Terskelen for å ringe dyrlege bør derfor være mye lavere for unge dyr enn for voksne.

Tegn på væsketap er tørre og klissete slimhinner i munnen, innsunkne øyne, treghet i huden når den løftes forsiktig i nakken, mindre urin enn vanlig og økende slapphet. Hos svært små dyr kan det gå fort fra det ene til det andre.

Det samme gjelder eldre dyr og dyr med kjent sykdom, for eksempel nyresykdom, diabetes eller hjertesykdom. De tåler væsketap dårligere, og oppkast kan forstyrre behandlingen de allerede står på. Ved tvil er det bedre å ringe én gang for mye enn å vente.

Hva veterinæren gjør

På klinikken starter undersøkelsen med sykehistorien. Veterinæren vil vite når oppkastet startet, hvor mange ganger det har skjedd, hva som kom opp, om dyret holder på vann, om avføringen er endret, og om dyret kan ha fått tak i noe det ikke skulle ha. Deretter følger en klinisk undersøkelse med kjenning av buken, vurdering av slimhinner, temperatur og hydrering.

Videre utredning avhenger av funnene. Blodprøver kan vise væsketap, betennelse, nyre- og leververdier og blodsukker. Røntgen og ultralyd brukes for å lete etter fremmedlegeme, tarmstopp eller endringer i organene. Ved mistanke om forgiftning kan behandlingen starte umiddelbart, og da er tidspunktet for inntaket og navnet på produktet viktig informasjon.

Behandlingen kan bestå av væske under huden eller i blodåren, kvalmedempende midler og skånsom fôring, og i noen tilfeller kirurgi. Hvilke legemidler som brukes, og i hvilke mengder, avgjør veterinæren etter undersøkelsen.

Slik forbereder eieren besøket

Noen enkle forberedelser gjør konsultasjonen mer treffsikker. Et bilde av oppkastet, eller en liten prøve i en ren beholder, sier ofte mer enn en beskrivelse. Emballasjen til det dyret kan ha spist, enten det er en plante, en medisinpakning eller en matvare, bør tas med.

En kort tidslinje er også nyttig: når spiste dyret sist, når kom første oppkast, hvor mange episoder har det vært, og hva har dyret drukket siden. Noter også om dyret har hatt avføring, og hvordan den så ut.

Ring klinikken før avreise. Da kan personalet forberede seg, og de kan si om dyret bør komme inn med én gang eller kan følges hjemme noen timer. Utenom vanlig åpningstid har kommunene en vaktordning for veterinær, og nummeret til vakthavende dyrlege finnes hos klinikken eller kommunen.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på oppkast og regurgitasjon?

Ved oppkast presser dyret aktivt med buken, ofte etter en periode med sikling og uro. Ved regurgitasjon kommer maten opp uten anstrengelse, gjerne som en pølseformet klump kort tid etter måltidet. Skillet er verdt å beskrive for veterinæren, fordi det peker mot ulike deler av fordøyelsen.

Bør hunden faste etter oppkast?

Et voksent, ellers friskt dyr kan ha en kort pause fra mat mens magen faller til ro, med hyppige og små vannmengder underveis. Valper, kattunger, svært små raser og dyr med diabetes skal ikke faste, fordi blodsukkeret faller raskt. Ved tvil bør en dyreklinikk kontaktes før dyret holdes uten mat.

Kan eieren gi kvalmestillende eller smertestillende fra eget medisinskap?

Nei. Legemidler beregnet på mennesker skal aldri gis til hund eller katt uten at veterinær har foreskrevet dem. Paracetamol og ibuprofen er giftige for begge arter, og paracetamol kan være dødelig for katt i små mengder. Feil middel kan også skjule symptomer som veterinæren trenger å se.

Katten kaster opp hårballer med jevne mellomrom. Er det normalt?

En og annen hårball hos en ellers frisk katt regnes som vanlig, særlig i pelsskifteperioder. Skjer det ofte, eller kommer det oppkast uten at det følger med hår, bør katten undersøkes. Hyppig oppkast hos katt kan skyldes tarmsykdom, nyresykdom eller en overaktiv skjoldbruskkjertel.