Diaré hos hund og katt – hvor lenge kan man vente?

Diaré sier noe om hvor i tarmen problemet sitter

Diaré betyr løs eller vandig avføring, gjerne hyppigere enn normalt. Mønsteret gir en pekepinn om hvor i tarmen problemet ligger. Store mengder vandig avføring noen få ganger i døgnet peker mot tynntarmen, og da ser man ofte vekttap og oppkast i tillegg. Små mengder om gangen, mange turer ut, tydelig press og slim eller friskt blod peker mot tykktarmen.

Årsakene er mange. Brå fôrbytte, søppelspising, parasitter som giardia og spolorm, virus- og bakterieinfeksjoner, betennelsessykdom i tarmen, sykdom i bukspyttkjertelen og stress kan alle gi diaré. Hos unge dyr er parasitter og infeksjoner vanligere, hos eldre dyr er kroniske sykdommer oftere med i bildet.

Eieren trenger ikke å skille disse fra hverandre. Beskrivelsen av avføringen er likevel verdifull informasjon for veterinæren, og det er verdt å merke seg farge, mengde, hyppighet og om det er slim eller blod i den.

Hvor lenge kan man vente?

For et voksent, ellers friskt dyr som er kvikt, spiser og drikker, er det som regel forsvarlig å følge med i et døgn. Mange tilfeller av akutt diaré gir seg når tarmen får ro.

Går det ut over ett til to døgn uten bedring, bør en dyreklinikk kontaktes. Det samme gjelder hvis diaréen kommer og går over uker, selv om dyret virker greit mellom episodene. Kronisk diaré fører ofte til vekttap og dårlig pelskvalitet, og den utredes best før dyret har tapt mye vekt.

Tidsvinduet blir mye kortere når dyret i tillegg kaster opp, er slapt, har feber eller nekter å drikke. Da bør veterinær kontaktes samme dag. For valper, kattunger, svært små raser, drektige dyr, eldre dyr og dyr med kjent kronisk sykdom gjelder ingen ventetid av betydning: de bør vurderes tidlig, fordi de tåler væsketap dårlig.

En praktisk huskeregel er at det ikke er antall dobesøk alene som avgjør, men hvordan dyret ellers har det.

• Kvikt voksent dyr, ingen oppkast: følg med i et døgn
• Ingen bedring etter ett til to døgn: ring dyreklinikk
• Diaré pluss oppkast, feber eller slapphet: samme dag
• Valp, kattunge, eldre eller kronisk sykt dyr: kontakt tidlig

Blod, svart avføring og andre røde flagg

Friskt, rødt blod i små mengder på slutten av avføringen kommer oftest fra tykktarmen eller endetarmen. Det er ikke i seg selv livstruende, men det bør nevnes til veterinæren. Større mengder blod er en annen sak.

Svart, tjæreaktig avføring kan bety fordøyd blod fra magesekken eller tynntarmen, og det er grunn til å ta kontakt raskt. Det samme gjelder blodig, illeluktende diaré hos en hund som samtidig er slapp og kaster opp, fordi et slikt bilde kan utvikle seg fort.

Andre tegn som fremskynder timen er sterke smerter i buken, oppblåst buk, feber, blek tannkjøttfarge, gjentatt oppkast, at dyret ikke klarer å holde på vann, eller at det presser uten at det kommer noe ut. Vedvarende press uten resultat kan også skjule et urinveisproblem, som er en helt annen og mer akutt situasjon.

Ved mistanke om at dyret har fått i seg gift, plantevernmidler, rottegift eller legemidler laget for mennesker, bør veterinær kontaktes uansett hvordan avføringen ser ut. Midler mot diaré fra menneskers medisinskap skal ikke gis til hund eller katt, og det gjelder også smertestillende som paracetamol og ibuprofen, som er giftige for begge arter.

Væsketap er det som gjør diaré farlig

Selve diaréen er sjelden problemet i seg selv. Det som gjør dyret sykt, er væsken og saltene som går tapt. Et voksent dyr som drikker godt, kompenserer ofte for tapet. En kattunge eller valp gjør det ikke.

Tegn på væsketap er tørre og klissete slimhinner i munnen, innsunkne øyne, treg hud når den løftes forsiktig i nakken, slapphet og lite urin. Kombinasjonen diaré og oppkast er spesielt risikabel, fordi dyret da mister væske i begge ender og samtidig ikke klarer å ta inn nok.

Fri tilgang på friskt vann er viktig, men vann alene erstatter ikke saltene. Er dyret allerede slapt, hjelper det ikke å vente på at det skal drikke mer på egen hånd. Da trenger det væskebehandling hos veterinær.

Avføringsprøve: når og hvordan

Veterinæren ber ofte om avføringsprøve når diaréen har vart mer enn noen dager, når flere dyr i husstanden er syke, når dyret er ungt eller nylig hentet fra oppdretter eller omplassering, når det har vært på reise, eller når diaréen kommer tilbake gang på gang. Prøven brukes til å lete etter parasitter og enkelte smittestoffer.

Mange klinikker ønsker en samleprøve fra flere dobesøk over tre påfølgende dager, fordi parasittegg ikke skilles ut jevnt. Prøven samles i en ren, tett beholder, gjerne den klinikken selv leverer ut, merkes med navn og dato og oppbevares kjølig fram til levering.

Det er lurt å ringe klinikken før prøven tas, siden enkelte undersøkelser krever helt fersk prøve eller et bestemt medium. Ved akutt sykdom venter man selvsagt ikke tre dager med å komme inn. Da tas prøven på klinikken dersom det lar seg gjøre.

Hva veterinæren gjør

Undersøkelsen starter med sykehistorie og en klinisk gjennomgang, inkludert vekt, temperatur, kjenning av buken og vurdering av hydrering. Vekten er nyttig å ha registrert over tid, fordi vekttap ofte er det som skiller kronisk tarmsykdom fra et forbigående forløp.

Videre kan det bli aktuelt med blodprøver, undersøkelse av avføringen, ultralyd av buken og i noen tilfeller vevsprøver fra tarmen. Behandlingen rettes mot årsaken og mot væsketapet, og kan omfatte væske, fôr tilpasset situasjonen og midler mot parasitter dersom slike påvises.

En dyrlege vil også vurdere om diaréen kan smitte til andre dyr eller til mennesker i husstanden, og gi råd om håndhygiene og rengjøring der det er aktuelt.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge kan man vente ved diaré hos hund?

Er hunden voksen, kvikk og drikker normalt, kan tilstanden følges i omtrent et døgn. Uteblir bedringen etter ett til to døgn, bør dyreklinikk kontaktes. Kommer det oppkast, feber, blod eller slapphet i tillegg, gjelder ikke ventetiden, og hunden bør vurderes samme dag.

Skal dyret faste ved diaré?

Lang faste anbefales ikke lenger rutinemessig ved akutt diaré. Voksne dyr kan ha en kort pause fra mat før de får små, hyppige måltider med lettfordøyelig fôr, mens vann alltid skal være tilgjengelig. Valper og kattunger skal ikke faste. Veterinæren kan si hva som passer i det enkelte tilfellet.

Kan man gi diarémidler laget for mennesker?

Nei. Reseptfrie midler mot diaré fra menneskers medisinskap kan gi alvorlige bivirkninger hos hund og katt, og enkelte av dem kan forverre en tarminfeksjon ved å bremse tarmen. Smertestillende som paracetamol og ibuprofen er direkte giftige. Behandling bør alltid gå gjennom veterinær.

Hvordan samles en avføringsprøve?

Bruk en ren, tett beholder, gjerne en prøvebeholder fra klinikken, og ta med en mengde på størrelse med en valnøtt fra flere dobesøk over tre dager dersom klinikken ber om samleprøve. Merk beholderen med navn og dato, oppbevar den kjølig og lever den så snart som mulig.