Urinveisinfeksjon hos katt – press i kassa, blod i urinen og når det haster

Hva eieren ser i kattekassa

Urinveisproblemer hos katt viser seg først og fremst som endret atferd rundt kattekassa. Katten går inn og ut mange ganger, sitter lenge i stilling uten at det kommer mer enn noen få dråper, og legger igjen små flekker flere steder. Noen katter begynner plutselig å late vannet utenfor kassa, gjerne på kjølige og glatte flater som baderomsgulv, badekar eller vask.

Andre tegn er blod i urinen, som kan farge klumpene i strøet rosa eller rustfarget, hyppig slikking rundt kjønnsåpningen, og lyder ved vannlating hos katter som ellers er stille. Katten kan bli innesluttet, gjemme seg eller reagere ømt når noen tar på magen.

Det er lett å tolke tissing utenfor kassa som en oppdragelsessak. Hos en katt som tidligere har vært stueren, er det langt oftere et helseproblem, og det bør undersøkes før man går løs på atferden.

Hankatt som ikke får tømt blæren er en nødsituasjon

Dette er den viktigste enkeltopplysningen på hele siden. Hannkatter har et langt og trangt urinrør, og det kan tettes helt igjen av slim, krystaller eller en liten propp. Da kommer det ingen urin ut, samtidig som nyrene fortsetter å produsere den. Blæren fylles, avfallsstoffer og kalium hoper seg opp i blodet, og tilstanden kan bli livstruende i løpet av timer, ikke dager.

Bildet er en hankatt som presser gjentatte ganger uten resultat, ofte med klaging, som blir urolig, slutter å spise, kaster opp og etter hvert blir slapp og kald. Buken kan kjennes hard, og katten reagerer med smerte når noen tar på den. Mange eiere tror katten er forstoppet, nettopp fordi den sitter og presser. Forskjellen lar seg ikke avgjøre hjemme.

En hankatt som ikke har latt vannet, bør til veterinær med én gang, også om natten og i helgen. Kommunene har en vaktordning for veterinær utenom ordinær åpningstid, og klinikkens telefonsvarer eller nettside oppgir som regel hvilken dyrlege som har vakt. Ingen bør forsøke å klemme på blæren for å hjelpe katten, fordi en overfylt blære kan skades.

Hunnkatter blokkerer sjelden fullstendig, men de kan ha like vondt, og de bør undersøkes på samme måte.

Er det egentlig en infeksjon?

Ordet urinveisinfeksjon brukes i dagligtale om alle vannlatingsproblemer hos katt, men bakterier er faktisk en mindre vanlig årsak hos ellers friske, yngre katter. Langt oftere dreier det seg om betennelse i blæren uten påvist bakterie, ofte omtalt som idiopatisk blærekatarr, eller om krystaller og små blæresteiner som irriterer slimhinnen.

Hos eldre katter, og hos katter med nyresykdom eller diabetes, blir bakteriell infeksjon mer aktuell. Det er også derfor veterinæren gjerne vil undersøke urinen framfor å behandle på mistanke. Antibiotika hjelper ikke mot en betennelse som ikke skyldes bakterier, og unødvendig bruk er uheldig både for katten og for resistensutviklingen.

Symptomene er de samme uansett årsak, og de lar seg ikke skille fra hverandre hjemme. Poenget for eieren er derfor ikke å gjette, men å få katten undersøkt, og å reagere umiddelbart dersom det ikke kommer urin i det hele tatt.

Hva veterinæren gjør

Undersøkelsen starter med kjenning av buken. En stor, hard og smertefull blære er et alvorlig funn og betyr at katten kan være blokkert. Da handles det raskt, med smertelindring, avlastning av blæren og som regel innleggelse med væskebehandling og overvåking av blodverdier.

Er katten ikke blokkert, går utredningen videre med urinprøve. Urinen undersøkes for blod, krystaller, betennelsesceller og bakterier, og dyrkning kan bli aktuelt. Blodprøver viser hvordan nyrene fungerer, og røntgen eller ultralyd brukes for å lete etter steiner og for å vurdere blæreveggen.

Behandlingen avhenger av funnene og kan omfatte smertelindring, væske, fôr tilpasset urinveiene og i noen tilfeller kirurgi. Hvilke legemidler som brukes, avgjør veterinæren. Smertestillende laget for mennesker skal aldri gis til katt. Paracetamol er svært giftig for katt selv i små mengder, og ibuprofen er heller ikke trygt.

Slik samler eieren en urinprøve

Klinikken kan hente urin direkte fra blæren med en tynn nål, noe som gir den reneste prøven. I mange tilfeller er likevel en prøve hjemmefra nyttig. Da byttes vanlig strø ut med et strø som ikke suger, for eksempel små plastkuler som selges til formålet, i en nyvasket og godt skylt kasse.

Urinen suges opp med en ren sprøyte eller pipette, overføres til en tett beholder, merkes med tidspunkt og oppbevares kjølig. Prøven bør leveres samme dag, fordi krystaller kan dannes i prøveglasset og gi et misvisende bilde.

Har husstanden flere kasser, eller er katten utekatt, blir dette ofte vanskelig, og da er det bedre å la klinikken ta prøven. En katt som ikke får ut urin, bør uansett inn med én gang, uten forsøk på prøvetaking hjemme.

Hva som øker risikoen, og hva eieren kan påvirke

Enkelte forhold går igjen. Overvekt, lite bevegelse, innekatt uten tilgang til uteareal, lavt vanninntak og et kosthold utelukkende basert på tørrfôr trekkes fram som faktorer som øker risikoen for blæreproblemer. Stress spiller også en rolle, særlig i husstander med flere katter, ved flytting, ved bytte av strø eller når rutinene endres.

Tiltak som ofte anbefales, er flere kattekasser enn antall katter, kasser plassert på rolige steder, hyppig renhold, flere vannkilder i boligen og eventuelt vannfontene, samt mer vått fôr for å øke væskeinntaket. Klorestativer, klatremuligheter og forutsigbare rutiner kan dempe stress.

Katter som har hatt problemet én gang, får det ofte igjen. En dyreklinikk kan sette opp en plan for oppfølging og fôrvalg, og eieren bør vite hvilke tidlige tegn som skal utløse ny kontakt. For hankatter er terskelen lav: uteblitt urin er alltid en hastesak.

• Flere kattekasser enn antall katter, plassert i rolige rom
• Daglig renhold og samme type strø over tid
• Flere vannskåler, og eventuelt vannfontene
• Mer vått fôr for å øke væskeinntaket
• Vektkontroll og daglig aktivisering

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge kan en hankatt være tett før det blir farlig?

Timer, ikke dager. Når urinrøret er helt blokkert, stiger avfallsstoffer og kalium i blodet raskt, og katten kan bli livstruende syk i løpet av det første døgnet. En hankatt som presser uten å få ut urin, bør derfor til veterinær umiddelbart, også utenom åpningstid.

Kan urinveisproblemer hos katt gå over av seg selv?

Enkelte episoder med blærebetennelse uten bakterier roer seg i løpet av noen dager, men katten har vondt i mellomtiden, og tilstanden kan ikke skilles fra en begynnende blokkering hjemme. Katten bør derfor undersøkes, både for smertelindring og for å utelukke det som haster.

Er tissing utenfor kassa alltid et helseproblem?

Nei, men det bør utredes som et helseproblem først. Markering, konflikt mellom katter, uren kasse og stress kan også være årsaken. En katt som tidligere har vært stueren og plutselig endrer vane, bør likevel undersøkes av veterinær før atferden tolkes som et oppdragelsesspørsmål.

Kan eieren gi katten smertestillende hjemme?

Nei. Smertestillende beregnet på mennesker er giftig for katt, og paracetamol kan være dødelig i svært små mengder. Katt tåler også mange betennelsesdempende midler dårlig. Smertelindring til katt bør alltid komme fra veterinær, som doserer etter vekt og nyrefunksjon.