Hesteveterinær: slik fungerer det i praksis

Ambulant praksis: bilen er klinikken

En hesteveterinær driver i hovedsak ambulant praksis. Det betyr at veterinæren reiser mellom staller og gårder med utstyret i bilen, og at det meste av rutinearbeidet gjøres der hesten står. Bakgrunnen er praktisk: en hest kan ikke bæres inn i et venterom, transport krever henger og førerkort, og en hest som allerede har vondt tåler kjøring dårlig.

Ambulantbilen inneholder som regel arbeidsbenk, kjøleskap til legemidler og vaksiner, utstyr til blodprøver, tannbehandling, sårstell og bedøvelse, og hos mange også bærbar røntgen og ultralyd. Det gjør at en stor del av hestepraksisen – vaksinering, tannrasping, halthetsundersøkelse, drektighetskontroll og sårbehandling – kan avsluttes i stallen samme dag.

En konsekvens av arbeidsformen er at kjøretid er en reell del av arbeidsdagen. Veterinæren planlegger ruter, og rutineoppdrag settes derfor gjerne opp på bestemte dager i hvert distrikt. Det er også grunnen til at flere i samme stall ofte samler bestillingene sine til ett felles besøk.

Alle veterinærer i Norge er autorisert av Mattilsynet, og hest er et felt man arbeider seg inn i gjennom praksis og videreutdanning. Noen praksiser tar bare hest, andre kombinerer hest med produksjonsdyr i et distrikt, og en del smådyrklinikker har enkeltveterinærer som kjører hesteoppdrag ved siden av. For eieren betyr det at det er verdt å spørre hva praksisen faktisk tar av hesteoppdrag før det haster.

Dette gjøres vanligvis i stallen

Mye av det en hesteeier trenger gjennom året løses ambulant. En halthetsutredning starter med at hesten mønstres på hardt underlag, følges av bøyeprøver, og fortsetter ved behov med lokalbedøvelse for å avgrense hvor smerten sitter. Digital røntgen av hov og kode tas i stallgangen, og ultralyd av sener gjøres på samme sted.

Tannbehandling er et annet typisk ambulant oppdrag. Hestens kinntenner slites skjevt og danner skarpe kanter som gir sår i munnen, og rasping under lett sedasjon gjøres normalt i en boks eller stallgang. Det samme gjelder vaksinering, blodprøver, sying av sår og bandasjeskift.

• Klinisk undersøkelse, blodprøver og vaksinering
• Tannkontroll og rasping under lett sedasjon
• Halthetsutredning med bøyeprøver og lokalbedøvelse
• Røntgen av hov, kode og kne med bærbart apparat
• Ultralyd av sener, ledd og drektighet
• Sårbehandling, sying og skifte av bandasjer
• Avliving og nødvendige attester

Dette krever en hesteklinikk

Grensen for hva som kan gjøres i stallen går der hesten trenger full narkose, overvåking gjennom døgnet eller tungt bildeutstyr. En hesteklinikk har operasjonsstue med heis og polstret oppvåkningsboks, fordi en hest som våkner av narkose reiser seg ukoordinert og lett skader seg selv. Kolikkirurgi, leddkirurgi med artroskopi og luftveiskirurgi hører hjemme der.

Klinikkene har også utstyr som ikke lar seg frakte rundt: gastroskop langt nok til å nå hestens magesekk, avansert bildediagnostikk av hode og hov, og laboratorium som gir svar mens hesten står der. I tillegg kommer det som ikke handler om utstyr i det hele tatt, nemlig innleggelse. Væskebehandling over flere døgn, intensivbehandling av føll og isolatplass ved smittsom sykdom forutsetter personale til stede hele tiden.

Mange dyreklinikker for hest tar først og fremst imot henviste pasienter. Da er det den ambulante veterinæren som gjør den første vurderingen, ringer klinikken og sender funnene med hesten. Journal, prøvesvar og opplysning om hva som allerede er gitt av behandling sparer klinikken for tid i en situasjon der tid ofte er det som avgjør utfallet.

Akutt hjelp om kvelden og natten

Hester blir syke utenom arbeidstid som alle andre dyr. I distriktene er hest vanligvis dekket av den kommunale eller interkommunale vaktordningen som også tar produksjonsdyr, mens det i tettere befolkede områder ofte finnes hestepraksiser med egen vakttelefon. Den praktiske regelen er å ringe nummeret til den dyrlegen stallen bruker til daglig, siden det som regel er satt opp til å lede videre til vakthavende.

Avstand betyr mer i hestepraksis enn i smådyrpraksis. Vakthavende veterinær kan være en time unna og allerede stå midt i et annet oppdrag. Den som ringer bør derfor være forberedt på å gi konkrete opplysninger med én gang: hva hesten gjør, hvor lenge det har pågått, puls og temperatur, om det er avføring i boksen, og om hesten lar seg laste på henger dersom den må til klinikk.

De situasjonene som oftest utløser et nattbesøk er kolikk, akutt og kraftig halthet, sårskader som blør eller går inn i et ledd, øyeskader, forfangenhet og komplisert fødsel. Felles for dem er at tilstanden kan forverres raskt, og at vurderingen av hastegrad gjøres av veterinæren, ikke av eieren alene.

Transport er den delen eieren må løse selv, og den bør være avklart i god tid før den trengs. Å vite hvem i stallen som har henger, hvem som kan kjøre den, og hvor nærmeste hesteklinikk ligger, er forskjellen på å komme av gårde på tjue minutter og å bruke tre timer på å finne ut av det.

Slik forbereder du besøket

Et forberedt besøk går raskere og blir tryggere for både hest og veterinær. Hesten bør stå inne og tørr når veterinæren kommer, ikke ute på et jorde som først må gås opp. Undersøkelsen trenger et plant og opplyst sted, tilgang på strøm og vann, og en stallgang som er ryddet for trillebårer og redskap.

Ved sykdomsbesøk er notatene til eieren verdifulle. Når symptomene startet, hva hesten har spist, om fôret er byttet, hvordan avføringen ser ut og hva som eventuelt er gitt av behandling, er opplysninger veterinæren ellers må bruke tid på å rekonstruere.

• Ha hesten inne, tørr og med grime på før avtalt tid
• Sett av et plant og opplyst sted med strøm og vann i nærheten
• En voksen som kjenner hesten holder den under undersøkelsen
• Ha hestepasset og oversikt over tidligere behandling tilgjengelig
• Mål temperatur og puls før veterinæren kommer hvis hesten er syk
• Rydd stallgangen og hold andre hester rolige
• Del nøyaktig adresse eller kartpunkt hvis stallen ligger avsides

Ofte stilte spørsmål

Kan hesteveterinæren gjøre alt hjemme i stallen?

Nei, men mer enn mange tror. Vaksinering, tannrasping, blodprøver, sårbehandling, halthetsutredning og både røntgen og ultralyd gjøres rutinemessig ambulant. Det som krever full narkose, tungt bildeutstyr eller innleggelse må til en hesteklinikk.

Når bør hesten heller til en hesteklinikk?

Når tilstanden krever kirurgi, døgnovervåking, væskebehandling over flere dager eller utredning med utstyr som ikke kan fraktes. Kolikk som ikke gir seg, alvorlige skader og syke føll er typiske eksempler. Veterinæren som ser hesten først avgjør og henviser.

Hvem rykker ut til hest på natten?

Utenfor ordinær åpningstid dekkes hest av vaktordningen i området, i mange kommuner den samme ordningen som gjelder produksjonsdyr. Ring nummeret til den dyrlegen eller praksisen stallen bruker til daglig, så ledes anropet videre til vakthavende.

Bør hesten kjøres til klinikk før veterinæren har sett den?

Ring først. Veterinæren avgjør ut fra symptomene om hesten skal ses i stallen eller kjøres direkte, og gir beskjed til klinikken om at dere er på vei. Å laste en hest som ikke tåler transport kan gjøre situasjonen verre.