Kolikk hos hest: tegnene, hastegraden og hva du skal gjøre

Hva kolikk egentlig er

Kolikk er ikke én sykdom, men et symptom: smerte fra fordøyelseskanalen. Årsaken kan være gass som ikke slipper ut, forstoppelse i en tarmkrumning, sand i tarmen, magesår, forskyvning av tykktarmen eller en tarmslyng der en tarmdel vrir seg om sin egen akse.

Hestens fordøyelse er sårbar allerede av byggemåten. Tarmen er svært lang, deler av den henger fritt i bukhulen, og passasjen smalner brått flere steder. Hesten kan heller ikke kaste opp, så trykk som bygger seg opp i magesekken har ingen vei ut. Derfor kan tilstander som ville vært ubehagelige hos andre arter bli kritiske hos hest.

Milde gass- og forstoppelseskolikker går ofte over med smertelindring og oppfølging fra veterinær. En tarmslyng gjør det aldri. Det avgjørende for eieren er at forskjellen ikke kan avgjøres i stallen: en hest med begynnende tarmslyng kan den første timen se ut som en hest med luft i magen.

Tegnene eieren må kjenne igjen

Hester viser magesmerter på en ganske gjenkjennelig måte, men styrken varierer mye. Noen står bare stille og lar fôret ligge, mens andre kaster seg ned gang på gang. Fravær av dramatikk betyr ikke at det er ufarlig, og en hest som blir stille og sløv etter en periode med kraftige smerter kan være i ferd med å bli dårligere, ikke bedre.

Den som kjenner hesten godt merker som regel at noe er galt før tegnene blir tydelige. En hest som ikke møter deg i boksdøren, ikke rører kveldsfôret eller står vendt inn mot veggen, er verdt en nærmere titt. Kolikk oppdages ofte nettopp ved at rutinen brytes, ikke ved at hesten ruller.

• Skraper med forbeina, sparker mot magen eller ser seg mot flanken
• Legger seg ned og reiser seg gjentatte ganger, eller ruller
• Svetter uten å ha vært i arbeid
• Spiser og drikker ikke som normalt
• Lite, tørr eller ingen avføring i boksen
• Rask pust, forhøyet puls i hvile og oppblåst buk
• Står i unormal stilling, strekker seg ut eller setter seg som en hund
• Gjentatte forsøk på å urinere uten at det kommer noe

Hvorfor det haster

Ved de alvorligste formene klemmes blodforsyningen til en tarmdel av. Vevet begynner å dø i løpet av timer, bakterier og giftstoffer lekker over i blodbanen, og hesten går i sirkulasjonssvikt. Det er grunnen til at kolikk regnes som den klassiske akuttsituasjonen i hestepraksis, og til at svaret på en usikker kolikk er å ringe veterinær med én gang og ikke vente til morgenen.

For de tilfellene som ender med operasjon er tid den viktigste enkeltfaktoren for utfallet. En hest som kommer til hesteklinikk tidlig i forløpet har vesentlig bedre utsikter enn en som har hatt sterke smerter i mange timer. Også der det ikke blir kirurgi, løses en forstoppelse lettere med væske og smertelindring før den har fått stå lenge.

Det er en sikkerhetsside ved dette også. En hest med sterke magesmerter kaster seg ned uten forvarsel og har ikke kontroll på hvor den lander. Ingen bør oppholde seg inne i boksen sammen med den, og ingen bør forsøke å holde igjen en hest som vil ned.

Kolikkirurgi utføres bare ved en dyreklinikk med operasjonsstue og beredskap for hest, og slike klinikker ligger spredt. Avstanden dit er derfor en del av regnestykket fra første telefonsamtale, og den er verdt å vite om lenge før den blir aktuell.

Ring veterinær og ha svarene klare

Ved mistanke om kolikk er terskelen for å ringe lav, også midt på natten. Vakthavende veterinær bruker telefonsamtalen til å sortere hastegrad, og jo mer konkret informasjonen er, desto raskere går den vurderingen. Ta bort fôret før du ringer, la vannet stå med mindre veterinæren sier noe annet, og ha tallene tilgjengelig.

Puls er den enkleste objektive målestokken en eier har. En voksen hest i ro har en lav og jevn puls, og en tydelig forhøyet puls som holder seg oppe sammen med smerteatferd er et signal om at dette ikke er en forbigående episode. Ta gjerne pulsen på en frisk hest noen ganger i forkant, slik at tallet betyr noe den dagen det trengs.

• Når symptomene startet, og hvordan de har utviklet seg
• Puls, pust og temperatur målt mens hesten er i ro
• Om det er avføring i boksen, og hvordan den ser ut
• Hva hesten har spist, og om fôr, beite eller rutine er endret nylig
• Om hesten har hatt kolikk før, og om den har fått noe behandling
• Om henger og sjåfør er tilgjengelig dersom hesten må til klinikk

Dette skal du ikke gjøre mens du venter

Det farligste eieren kan gjøre er å gi smertestillende på eget initiativ. Legemidler laget for mennesker, som paracetamol og ibuprofen, skal aldri gis til dyr, fordi de er giftige og kan gjøre alvorlig skade. Rester av reseptpliktige hestemedisiner fra en tidligere behandling er heller ingen løsning, siden de demper nettopp de tegnene veterinæren trenger å se for å bedømme alvorlighetsgraden.

Rolig skritting kan være fornuftig dersom hesten stadig kaster seg ned og står i fare for å skade seg, men det er et sikkerhetstiltak og ingen behandling. En hest som ligger rolig og hviler kan få lov til å gjøre det. Det gamle rådet om å marsjere hesten i timevis for å hindre at tarmen vrir seg har ikke faglig dekning, og sliter ut både hest og eier før veterinæren rekker fram.

• Ikke gi menneskemedisin – paracetamol og ibuprofen er giftig for dyr
• Ikke bruk rester av gamle resepter; det skjuler symptomene
• Ikke gi fôr, og ikke prøv urter, oljer eller sonder på egen hånd
• Ikke tving en utmattet hest til å gå i timevis
• Ikke oppholde deg inne hos en hest som kaster seg
• Ikke vent på at det skal gå over av seg selv i løpet av natten

Hva veterinæren undersøker

Undersøkelsen følger et fast mønster. Veterinæren vurderer allmenntilstanden, måler puls og temperatur, ser på slimhinner og kapillærfylning for å bedømme sirkulasjonen, og lytter etter tarmlyder i alle fire kvadranter av buken. Deretter kommer rektalundersøkelsen, der store deler av bakre bukhule kan kjennes gjennom endetarmen, og ved behov nesesvelgsonde for å se om det står væske igjen i magesekken.

Ultralyd av buken og prøve av bukvæsken brukes når bildet er uklart eller alvorlig. Til sammen gir dette svar på det som betyr noe: kan hesten behandles i stallen med væske og smertelindring, skal den følges tett de nærmeste timene, eller skal den henvises til hesteklinikk for videre utredning og mulig kirurgi. Responsen på smertelindring er i seg selv en del av vurderingen, siden en hest som får vondt igjen kort tid etter er et varselsignal.

Forebygging fjerner ikke risikoen, men senker den: jevn fôring med rikelig grovfôr, gradvise overganger ved fôrbytte, vann som ikke fryser om vinteren, regelmessig bevegelse, tannettersyn hos dyrlege og parasittkontroll basert på avføringsprøver. Fôres hestene på sandholdig underlag, er sandkolikk verdt å ta opp med veterinæren i forkant.

Ofte stilte spørsmål

Hvor raskt må hesten ses av veterinær ved kolikk?

Ring så snart du mistenker kolikk. De alvorlige formene utvikler seg over timer, og verken eier eller veterinær kan skille dem fra en mild kolikk på symptomene alene i starten. Å vente til morgenen er den vanligste årsaken til at et tilfelle blir vanskeligere å behandle.

Er det farlig at hesten ruller?

Rulling er et tegn på smerte, ikke en årsak til at tarmen vrir seg. Faren ligger i at hesten kan skade seg selv eller den som står i nærheten når den kaster seg ned. Hold avstand, og skritt hesten rolig bare hvis den ellers står i fare for å skade seg.

Kan mild kolikk gå over av seg selv?

Noen gass- og forstoppelseskolikker gir seg, men det er ikke mulig å vite på forhånd hvilke. En hest som ser bedre ut bør fortsatt vurderes av veterinær, og symptomer som kommer tilbake etter et rolig opphold er et tydelig signal om at noe er galt.

Skal hesten kjøres rett til hesteklinikk?

Det avgjør veterinæren på telefonen. Ved sterke smerter og kort vei til klinikk kan direkte transport være riktig, mens en hest i ustabil tilstand ofte bør ses først. Uansett bør henger og sjåfør være avklart før behovet oppstår.