Gå til innhold
Veterinærkart.no

Symptomer og helse

Tannstein og tannsykdom hos hund

Tannsykdom er blant de vanligste helseproblemene hos voksne hunder, og et av de mest oversette. Denne guiden forklarer hva eieren kan se etter og hva som skjer under en tannbehandling hos veterinær.

Oppdatert 1. august 2026 · Petter Lund

Kontakt veterinær med én gang hvis

  • Hevelse under øyet eller i ansiktet, eventuelt med et hull som væsker
  • Hunden slutter å spise, eller mister maten ut av munnen gjentatte ganger
  • Blødning fra munnen som ikke gir seg
  • Brukket tann med synlig rosa eller mørk kjerne i bruddflaten
  • Kraftig smerte ved berøring av hodet, eller hund som trekker seg unna hendene
  • Sløvhet og feber sammen med kraftig ånde eller uvanlig sikling

Finn akutt veterinær og vakttelefon →

Dårlig ånde er som regel første signal

En hund skal ikke lukte vondt av munnen. Ånde som får folk til å snu seg bort er verken et alderstegn eller et særtrekk ved rasen, men et tegn på bakterievekst rundt tenner og tannkjøtt. Lukten kommer ofte lenge før hunden viser noe annet, og den er derfor verdt å ta på alvor selv når hunden spiser normalt og virker i fin form.

En rask kontroll hjemme er å løfte leppa og se på hjørnetennene og de store kinntennene bak i overkjeven. Det er der belegg og tannstein oftest bygger seg opp først. En rød stripe langs tannkjøttskanten er betennelse, ikke bare farge, og et tannkjøtt som blør av lett berøring er ikke normalt.

Fra belegg til tannstein til tannkjøttsykdom

Belegg, eller plakk, er en hinne av bakterier som legger seg på tennene i løpet av timer etter et måltid. Blir det liggende, mineraliseres det til tannstein: det harde, gulbrune laget som ikke lar seg børste bort. Tannstein er ru, og ru overflater samler nytt plakk raskere enn glatte.

Selve tannsteinen er likevel ikke hovedproblemet. Problemet er betennelsen den holder i gang. Først som gingivitt, der tannkjøttet er rødt, hovent og blør lett, og dette stadiet kan reverseres. Går det videre til periodontitt, brytes festet mellom tann og kjeve ned. Bindevev og kjevebein forsvinner, det dannes lommer under tannkjøttskanten, og tapt feste kan ikke bygges opp igjen.

Det meste av denne prosessen skjer under tannkjøttskanten, der verken eier eller veterinær kan se den på en våken hund. Det er kjernen i hvorfor tannsykdom hos hund undervurderes så ofte, og hvorfor en munn som ser grei ut fra utsiden likevel kan romme tenner som gjør vondt.

Smerten som ikke vises

Hunder slutter sjelden å spise selv om tennene gjør vondt. Å spise er en så grunnleggende drift at den overstyrer ubehag, og hunden tilpasser seg i stedet: tygger på én side, svelger tørrfôret nesten helt, unngår å gnage på harde ting den før likte, eller blir litt sur når noen tar på hodet.

Andre tegn tolkes ofte som noe annet: sikling, blod i vannskåla eller på tyggeleker, ømhet på én side av ansiktet, at hunden gnir kjeven mot gulvet, og en gradvis nedgang i lek og aktivitet som eieren tilskriver alderen.

Den tydeligste bekreftelsen kommer som regel etterpå. Mange eiere beskriver at hunden ble merkbart mer aktiv og mer sosial i ukene etter en tannbehandling. Det er den beste indikasjonen på at smerten var der hele tiden, den var bare stille.

Hva en tannbehandling under narkose innebærer

Full tannbehandling på hund gjøres i narkose, og det er ikke en praktisk snarvei. Uten narkose er det umulig å måle lommene rundt hver tann, rense under tannkjøttskanten, ta røntgen eller behandle det som faktisk gjør vondt. Pussing av bare de synlige flatene på en våken hund fjerner misfarging, ikke sykdom.

Før narkosen gjør dyrlegen en klinisk undersøkelse, og blodprøver er vanlig, særlig hos eldre hunder, for å vurdere lever og nyrer før valg av medisiner. Hunden får intravenøs tilgang, sovemiddel og deretter et rør ned i luftrøret som sikrer luftveien og hindrer at vann og bakterier havner i lungene. Puls, temperatur, oksygenmetning og blodtrykk overvåkes gjennom hele inngrepet.

Selve arbeidet består av rens med ultralydinstrument både over og under tannkjøttskanten, kartlegging av hver tann med sonde, ofte røntgen for å se røtter og kjevebein, og polering til slutt fordi ru emalje samler nytt plakk raskere. Tenner uten feste, tenner med blottlagt rot eller brudd inn til nerven trekkes, og da legges det lokalbedøvelse i tillegg til narkosen. Hunden våkner under tilsyn og kan som regel hentes samme dag.

Omfang, pris og hva som er verdt å spørre om

Omfanget av en tannbehandling er først kjent når hunden ligger i narkose og hver tann er undersøkt med sonde og røntgen. Det er derfor prisen varierer mer enn mange regner med. Størrelse på hunden, hvor lenge narkosen varer, antall røntgenbilder, hvor mange tenner som må trekkes og hvor kompliserte uttrekkene er, styrer det meste.

Prisnivået for tannrens ligger på en egen prisside her på Veterinærkart, under adressen /veterinaer-priser/tannrens/. Der samles prisene klinikkene selv publiserer, sammen med hva som ofte kommer i tillegg. Denne guiden holder seg til det faglige og oppgir ingen beløp.

Et nyttig spørsmål før timen er om estimatet inkluderer blodprøve, røntgen og eventuelle uttrekk, eller om dette kommer i tillegg etter behov. Mange dyreklinikker ringer underveis dersom funnene i narkose viser at behandlingen blir større enn planlagt, og det er verdt å avklare på forhånd at klinikken har et telefonnummer som besvares mens hunden er der.

Mellom behandlingene: det som faktisk virker

Det eneste tiltaket med solid dokumentasjon er mekanisk fjerning av plakk, altså pussing. Daglig er målet, annenhver dag gir fortsatt effekt, mens én gang i uken gjør lite. Tannkrem beregnet på mennesker skal ikke brukes, både på grunn av fluorinnholdet og fordi enkelte varianter inneholder xylitol, som er svært giftig for hund.

Opplæringen tar tid og bør skje uten tvang: først en finger med hundetannkrem langs tannkjøttet, deretter børste på de store tennene bakerst i overkjeven, som er der tannstein oftest starter. Dentaltyggepinner og fôr med dokumentert effekt kan supplere, men erstatter ikke pussing.

Harde tyggeobjekter som benkjerner, gevir og isbiter er en vanlig årsak til brukne tenner hos hund, og en brukket tann med åpen nerve gjør vondt selv når hunden ikke viser det. En brukbar tommelregel er at det hunden tygger på bør gi litt etter under en tommelnegl. En årlig munnkontroll hos veterinær eller dyrepleier fanger opp endringer mens de fortsatt er enkle å håndtere.

Ofte stilte spørsmål

Finnes det tannrens uten narkose?
Det tilbys, men det renser bare de synlige flatene på tannen. Sykdommen sitter under tannkjøttskanten, og den delen kan verken renses, måles eller røntges på en våken hund. Resultatet blir en munn som ser penere ut mens tannkjøttsykdommen fortsetter, og prosedyren oppleves ubehagelig av mange hunder.
Kan man gi hunden smertestillende i påvente av time?
Ikke medisin beregnet på mennesker. Paracetamol og ibuprofen er giftig for hund og katt og skal aldri gis. Har hunden tydelig vondt i munnen, bør klinikken kontaktes, slik at en veterinær kan vurdere hvilken smertelindring som passer og hvor raskt hunden bør inn.
Er det trygt å legge en gammel hund i narkose?
Alder er ikke en sykdom i seg selv. Risikoen vurderes ut fra klinisk undersøkelse, blodprøver og eventuelle hjerte- eller nyrefunn, og narkosen tilpasses deretter med overvåking hele veien. Ubehandlet tannsykdom har også en pris, i form av kronisk smerte og betennelse som varer ved.
Hvor ofte trenger en hund tannbehandling?
Det varierer sterkt. Små raser og hunder med trang kjeve får ofte tannkjøttsykdom tidligere og trenger hyppigere behandling enn store hunder. Hjemmepussing utsetter behovet betydelig. En munnkontroll ved den vanlige helsesjekken hos veterinær avgjør når det er tid for en full undersøkelse i narkose.

Finn en veterinær

Skal dyret undersøkes, finner du dyreklinikker og dyrleger sortert på kommune i katalogen, eller på kartet hvis du vil se hva som ligger nærmest. Haster det, se akutt veterinær.

Innholdet er generell informasjon, ikke veterinærfaglig rådgivning, og erstatter ikke undersøkelse hos dyrlege. Er du i tvil om dyret trenger hjelp, ring veterinær eller veterinærvakt.