Flått og flåttmidler til hund

Hvor og når flåtten er aktiv i Norge

Skogflåtten er den vanligste flåttarten i Norge. Den finnes langs kysten fra Østfold og Oslofjorden, gjennom Vestfold, Telemark og Agder, videre gjennom Rogaland og Vestland og nordover til Trøndelag og deler av Nordland. Utbredelsen har flyttet seg både innover i landet og nordover de siste tiårene, så hunder kan møte flått også i områder der den var uvanlig før. Kalde og tørre innlandsstrøk og høyfjellet har fortsatt lite flått.

Flåtten sitter i vegetasjonen opp mot knehøyde og venter på et dyr som streifer forbi. Fuktig løvskog, kratt, høyt gress, lynghei og kantsonene langs stier, beitemark og strandsone er typiske steder. Hunder plukker derfor opp flått nettopp der de trives best: i skogkanten, i kratt langs turveien og i det høye gresset ned mot vannet.

Sesongen starter når temperaturen holder seg noen få grader over null, ofte allerede tidlig på våren, og varer til langt ut på høsten. Aktiviteten er gjerne størst om våren og forsommeren, med en ny bølge når høstfuktigheten kommer, mens tørre og varme uker midtsommers kan gi en pause. I milde kystvintre kan flåtten være aktiv også utenfor den vanlige sesongen, og det er en av grunnene til at beskyttelsesperioden bør avtales med veterinær framfor å følge kalenderen slavisk.

• Løvskog, kratt og høyt gress gir mest flått
• Kantsoner langs stier, beitemark og strandsone er typiske smittesteder
• Aktiviteten stiger med fuktighet og milde temperaturer
• Innlandsstrøk og høyfjell har lite flått, men bildet endrer seg

Slik fjernes flåtten trygt

Flåtten bør fjernes så snart den oppdages. Jo kortere tid den sitter fast, desto lavere er risikoen for at smittestoff rekker å overføres. En flåttfjerner i form av krok, lasso eller en fin pinsett med spisse kjever hører hjemme i husapoteket hos alle som går tur i flåttterreng.

Grepet skal tas helt inntil huden, rundt hodet og munndelene på flåtten, ikke rundt den oppsvulmede bakkroppen. Klemmes bakkroppen, presses innhold fra flåtten inn i bittstedet. Med pinsett trekkes flåtten rolig og rett ut med et jevnt drag, uten rykk. Med krok vris den forsiktig løs slik verktøyet er konstruert for. Etterpå vaskes bittstedet med vann, og hendene vaskes.

Gamle råd om å pensle flåtten med olje, vaselin, neglelakk eller sprit, eller å svi den løs, skal ikke følges. De får flåtten til å sitte lenger og kan øke smitterisikoen. Blir munndeler igjen i huden, er det sjelden farlig; de støtes vanligvis ut som en flis i løpet av noen dager. Å grave i huden etter dem gjør mer skade enn nytte. Blir det derimot en vedvarende kul, hevelse eller verk rundt bittstedet, er det en jobb for dyreklinikken.

• Bruk flåttfjerner eller spiss pinsett, ikke fingrene alene
• Ta tak helt inntil huden, aldri rundt den oppsvulmede kroppen
• Trekk rolig og jevnt, uten å klemme, rykke eller rive
• Vask bittstedet og hendene etterpå
• Noter datoen, slik at eventuelle symptomer kan settes i sammenheng

Hva eieren skal følge med på etterpå

De aller fleste flåttbitt gir ikke annet enn en liten rød prikk som blekner i løpet av noen dager. Litt lokal irritasjon rett etter fjerning er vanlig og betyr ikke i seg selv at hunden er smittet.

Flått kan likevel overføre sykdom, og borreliose og anaplasmose er de mest aktuelle i Norge. Symptomene kommer sjelden med en gang, og det kan gå uker fra bittet til hunden blir dårlig. Typiske tegn er slapphet, feber, nedsatt matlyst, stivhet eller halthet som flytter seg fra bein til bein, hovne ledd og forstørrede lymfeknuter. Hos hund gir borreliose oftere leddplager enn det ringformede utslettet som er kjent fra mennesker.

Ved slike tegn bør veterinær kontaktes, og det er nyttig å fortelle om kjente flåttbitt og når de var. Klinisk undersøkelse, sykehistorie og blodprøver er det veterinæren bruker for å skille flåttbåren sykdom fra andre årsaker. Rask time trengs hvis hunden blir svært slapp, får høy feber, blek eller gulaktig slimhinne, eller mørk urin. Smertestillende fra menneskeapoteket, som paracetamol og ibuprofen, er giftig for hund og katt og skal aldri gis.

Flåttmiddel velges sammen med veterinæren

Det finnes flere typer flåttmidler: påflekksvæske som dryppes i nakken, halsbånd med langtidsvirkning og tabletter som gis gjennom munnen. Noen midler støter flåtten bort eller dreper den før den rekker å bite, andre virker etter at den har bitt seg fast. Virketid, badetoleranse og hvor raskt middelet slår inn varierer fra preparat til preparat.

Valget avhenger av hvor hunden ferdes, hvor lang sesongen er i området, alder og vekt, drektighet og diing, hudsykdom, andre legemidler hunden får, og om det er små barn eller katter i husstanden. Dosen følger vekten, og et middel beregnet på en stor hund kan ikke deles mellom flere små. Dette er samtaler som hører hjemme hos veterinæren eller dyreklinikken, som også kjenner smittepresset lokalt og hvilke parasitter som er aktuelle i området.

Midler til hund og katt skal aldri byttes om. Flere hundeprodukter mot flått inneholder permetrin eller beslektede stoffer, og disse er akutt giftige for katt. Forgiftning gir skjelvinger, kramper og kan ende med at katten dør. I husstander med både hund og katt bør dyrene holdes adskilt til påflekksmiddelet er helt tørt, katten må ikke få slikke hunden i nakken, og emballasje og applikator kastes utilgjengelig. Har katten fått i seg eller på seg et hundepreparat, er det en akuttsituasjon som krever kontakt med veterinær med en gang.

• Les alltid hvilken dyreart preparatet er godkjent for
• Aldri hundepreparat på katt, flere av dem er dødelige for katt
• Dosér etter vekt, ikke etter skjønn
• Sjekk om middelet også dekker lopper, lus eller andre parasitter
• Spør veterinæren om middelet kan kombineres med annet hunden får

Rutiner som reduserer antall flåttbitt

Selv med et virksomt flåttmiddel er den daglige gjennomgangen etter tur den beste kontrollen. Hånden føres mot hårlaget over hele kroppen, med ekstra grundig sjekk der huden er tynn og pelsen kort: rundt ører og øyne, under haken, på halsen, i armhuler og lyske, mellom tærne og rundt halen.

Langhårede hunder er lettere å undersøke hvis pelsen holdes gjennomgredd, og godt lys gjør de små nymfene lettere å få øye på. Hjemme hjelper kortklipt plen, ryddede kanter og luking av høyt gress inntil uteplassen. På tur kan det være et poeng å holde seg til stien framfor å la hunden streife i høy vegetasjon i de mest aktive ukene.

Sesongen varierer fra år til år og fra sted til sted, og både klima og hvor hunden ferdes påvirker hvor lenge det er behov for beskyttelse. Veterinæren setter planen for når behandlingen bør begynne og avsluttes, og justerer den hvis hunden flytter, reiser innenlands eller får endret helsestatus. Flått bør dessuten vurderes i sammenheng med andre parasitter, siden flere preparater dekker mer enn ett problem og gjør hverdagen enklere for eieren.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge må flåtten sitte før den kan smitte?

Risikoen øker med tiden flåtten sitter fast, og for de vanligste flåttbårne sykdommene regnes risikoen som lav det første døgnet. Det er likevel ingen grunn til å vente. Flåtten bør fjernes straks den oppdages, og det er nettopp derfor daglig sjekk etter tur virker så godt.

Kan flått smitte fra hunden til menneskene i huset?

Flåtten kryper ikke fra hund til menneske slik en loppe gjør. En hund som har vært i flåttterreng kan derimot bære med seg flått som ennå ikke har bitt seg fast, og som senere finner et menneske. Å sjekke hunden etter tur reduserer derfor også risikoen for folkene i husstanden.

Finnes det flåttmiddel som virker hele året?

Ingen midler varer evig, og virketiden er oppgitt for hvert enkelt preparat. I områder med lang sesong kan det være aktuelt med beskyttelse store deler av året, mens det andre steder holder med deler av sesongen. Veterinæren setter planen ut fra hvor hunden bor og ferdes.

Er katter også utsatt for flått?

Ja, katter som ferdes ute får flått, og flåtten fjernes på samme måte som hos hund. Forskjellen er at katt bare skal ha preparater som er godkjent for katt. Flere flåttmidler til hund er livsfarlige for katt, og valget bør derfor gjøres av veterinæren.