Tannstell hjemme hos hund og katt

Hvorfor tannstell hjemme betyr noe

Bakteriebelegg legger seg på tennene i løpet av timer. Fjernes det ikke, mineraliseres belegget til tannstein i løpet av få dager. Tannstein har en ru overflate som samler enda mer belegg, og betennelsen i tannkjøttet kryper etter hvert nedover langs tannkjøttkanten og angriper festet til tannen. Da er skaden ikke lenger noe som kan pusses bort.

Dyr skjuler tannsmerter godt. De færreste slutter å spise. De tygger heller på én side, sluker maten hel, blir forsiktige med harde ting eller trekker hodet unna når munnen tas på. Vond ånde er ofte det første eieren merker, og en rød, hoven tannkjøttkant langs tennene er det tydeligste tegnet som kan ses hjemme.

Katter har i tillegg en egen tilstand der tannsubstansen brytes ned fra utsiden. Den er smertefull og lar seg ikke pusse bort, men oppdages ofte tidlig nettopp fordi eiere som steller tenner jevnlig ser inn i munnen ofte og legger merke til at noe er endret.

Pussing er det som virker best

Ingenting slår mekanisk fjerning av belegg. En myk tannbørste beregnet på dyr, eventuelt en fingerbørste, føres langs tannkjøttkanten på yttersiden av tennene i små bevegelser. Innsiden kan man som regel hoppe over, for tungen holder den rimelig ren, og kampen om å komme til er sjelden verdt det.

Tannkrem må være laget for dyr. Tannkrem til mennesker skal ikke brukes; fluor er ikke ment å svelges, og enkelte varianter inneholder xylitol, som er giftig for hund. Tannkrem til dyr er smakssatt og laget for å kunne svelges.

Opplæringen tar tid og bør gå i små steg: først en finger med tannkrem som smakebit, så fingeren langs tannrekken, så børsten på noen få tenner, og til slutt hele munnen. Korte økter som ender med ros eller en liten belønning gir varig samarbeid, mens tvang gir det motsatte. Effekten kommer av hyppighet, ikke av hvor lenge hver økt varer. Daglig pussing er målet, og pusses det sjeldnere enn annenhver dag rekker belegget å feste seg som tannstein mellom hver gang. Valper og kattunger som venner seg til dette tidlig, aksepterer det som regel resten av livet.

Hva som hjelper i tillegg, og hva som ikke gjør det

Enkelte fôrtyper er laget med store, fiberrike biter som skraper langs tannen i stedet for å smuldre, og noen tyggeprodukter og geler har dokumentert effekt på belegg eller tannstein. Tilsetninger i drikkevannet kan gi en beskjeden ekstra effekt. Felles for dem alle er at de virker som tillegg til pussing, ikke som erstatning for den.

Vanlig tørrfôr pusser ikke tennene. De fleste tørrbiter smuldrer ved første kontakt og gir nesten ingen skuring. Harde tyggeobjekter er samtidig den vanligste årsaken til brukne tenner hos hund: gevir, klauver, hover, harde nylonbein og steinharde røykebein kan knekke den store jekselen som gjør mest tyggejobb, og en slik skade er smertefull og krever behandling i narkose. Tennisballer sliter på emaljen fordi filten drar med seg sand og grus.

Tannrens uten narkose, slik det tilbys utenfor dyreklinikk, fjerner det som synes på kronen og gjør lite med det som betyr noe under tannkjøttkanten. Resultatet ser rent ut mens betennelsen fortsetter i det skjulte, og prosedyren er ubehagelig for et dyr som ikke forstår hva som skjer. Det er ingen erstatning for undersøkelse og behandling hos veterinær.

• Virker: daglig pussing, dokumenterte tyggeprodukter og tannfôr, jevnlig titt i munnen
• Virker lite: vanlig tørrfôr, tygging på pinner og kongler, tilskudd uten dokumentasjon
• Kan skade: gevir, klauver, hover, harde nylonbein, is, steiner og tennisballer
• Erstatter ikke behandling: tannrens uten narkose

Slik velges tyggeprodukter trygt

En enkel tommelfingerregel er at et tyggeobjekt som ikke lar seg bøye litt, og som ikke gir merke når tommelneglen presses inn i overflaten, er for hardt for tennene. Størrelsen bør være slik at hunden ikke får hele biten i munnen på én gang, men heller ikke så stor at den innbyr til gnaging i timevis.

Tygging skal foregå under tilsyn. Biter som blir små nok til å svelges hele gir risiko for at dyret setter det i halsen eller får stopp i tarmen, og tyggeprodukter må regnes med i dagsrasjonen fordi mange av dem inneholder mye energi. Rå bein gir i tillegg risiko for splinter, forstoppelse og bakterier på kjøkkenet, og regnes ikke som tannpleie.

Katter tygger sjelden på noe i det hele tatt, og tyggeprodukter er derfor et svakt virkemiddel for dem. For katt teller pussing, egnet fôr og jevnlig kontroll hos veterinær desto mer, og mange katter aksepterer en fingerbørste bedre enn en vanlig tannbørste.

Hjemmestell reduserer behovet for tannrens, men fjerner det ikke

Selv med god pussing legger det seg belegg under tannkjøttkanten, der børsten ikke når. Det er der tannløsningen begynner, og det er derfor profesjonell tannbehandling gjøres i narkose. Bare da kan tannlommene måles og renses, tennene røntges og eventuelle uttrekk gjøres skånsomt. Røntgen avdekker det som ikke synes fra utsiden, som betennelse rundt tannrøttene hos hund og nedbrytning av tannsubstans hos katt.

Godt hjemmestell forlenger tiden mellom hver tannbehandling, gjør behandlingene mindre omfattende og reduserer antall tenner som må trekkes. Det gjør også at problemer oppdages tidlig, mens de fortsatt kan løses med enkle tiltak.

Time hos dyreklinikken bør bestilles ved vond ånde som ikke gir seg, rød eller blødende tannkjøttkant, sikling, tygging på én side, mat som faller ut av munnen, blod på leker, løs tann eller hevelse i ansiktet og under øyet. Hos katt er det også et varsel når dyret rykker til eller klaprer med kjeven ved berøring av munnen. Ved den vanlige helsesjekken ser veterinæren over tenner og tannkjøtt og sier fra når hjemmestellet ikke lenger er nok.

Ofte stilte spørsmål

Hvor ofte bør tennene pusses?

Daglig er målet. Belegg begynner å feste seg i løpet av timer og mineraliseres i løpet av få dager, så pussing annenhver dag eller sjeldnere gir langt mindre effekt. Kort og hyppig slår grundig og sjelden.

Hunden vil ikke ha børste i munnen. Finnes det alternativer?

Fingerbørste, et fuktet gasbind rundt fingeren eller gel som smøres langs tannkjøttkanten er brukbare mellomsteg, og for mange dyr er de starten på å akseptere børste. Blir dyret sint eller redd, kan smerte i munnen være årsaken, og da bør veterinær se på tennene før treningen fortsetter.

Kan tannstein fjernes hjemme?

Nei. Tannstein sitter hardt festet, og skraping hjemme skader emaljen, gjør overflaten ru og når uansett ikke under tannkjøttkanten der problemet ligger. Hjemmestell handler om å hindre at ny tannstein dannes, mens det som allerede sitter der fjernes hos veterinær.

Bør valper og kattunger ha tannstell?

Ja, først og fremst som tilvenning. Da lærer de at munnen kan håndteres, og eieren oppdager melketenner som ikke faller ut, feilstilling og skader tidlig. Veterinæren følger med på tannskiftet ved de vanlige kontrollene.