Øreproblemer hos hund – risting, kløe, lukt og når det haster

Tegnene på at det er noe galt i øret

De tydeligste tegnene er hoderisting og kløe. Hunden rister som om den vil kaste noe ut av øret, klør med bakbeinet, gnir hodet mot gulv eller sofa, og holder gjerne hodet litt skjevt mot den siden som er verst. Mange snur seg bort når eieren vil klø den bak øret.

Ser eieren nærmere etter, er øregangen ofte rød og varm, og det ligger brunt, gult eller grumsete materiale i den ytre delen. Lukten er karakteristisk, litt sur og gjæraktig, og kjennes gjerne først. Hos noen hunder er øret så vondt at de ikke lar noen løfte øreflippen.

Symptomene er ikke alltid tydelige. Enkelte hunder viser bare at de er urolige om kvelden, sover dårlig eller blir irritable. Ensidige problemer er vanligst, men begge ører kan være betente samtidig.

• Hoderisting og kløe rundt øret
• Brunt, gult eller grumsete materiale i øregangen
• Sur lukt fra øret
• Rød, hoven og varm øregang
• Ubehag eller smerte ved berøring
• Skjevt hodehold eller uro om natten

Hvorfor noen hunder er mer utsatt enn andre

Hundens øregang er formet som en L. Den går først nedover fra åpningen og bøyer så innover mot trommehinnen. Formen gir dårligere lufting og selvrens enn hos mennesker, og materiale som samler seg nederst blir liggende. Det er en av grunnene til at øreproblemer sjelden ordner seg av seg selv.

Hengeøre gjør bildet verre. Øreflippen legger seg som et lokk over åpningen hos raser som cocker spaniel, basset, retrievere og mange blandingshunder, og under lokket blir det varmt og fuktig. Raser med mye hår nede i øregangen, som puddel og flere terriere, samler lettere voks og smuss. Trange øreganger hos kortsnutede raser og hos shar pei gir samme effekt.

Fukt er den andre store faktoren. Hunder som svømmer eller bades ofte, får vann ned i øregangen, og fuktigheten endrer miljøet slik at gjærsopp og bakterier som normalt finnes i små mengder, får gode vekstvilkår. Etter bading kan ytre del av øret tørkes forsiktig, men ingenting skal stikkes ned i øregangen. Slike forhold forklarer hvorfor betennelsen blusser opp lettere hos noen hunder, men sjelden hvorfor den kommer tilbake igjen og igjen.

Gjentatt ørebetennelse er som regel et symptom, ikke en egen sykdom

Dette er kanskje det viktigste punktet på siden. En hund som får ørebetennelse flere ganger i året, har som oftest en underliggende årsak, og den vanligste er allergi. Huden i øregangen er en fortsettelse av huden ellers på kroppen og reagerer på samme måte. Hos mange hunder er øret det første stedet allergien viser seg, og hos noen lenge det eneste.

Både miljøallergi mot pollen, midd og muggsopp og reaksjoner på innhold i fôret gir dette mønsteret. Typisk historie er en hund som også slikker poter, gnir snuten eller har tilbakevendende hudproblemer, og der ørene blir verre på bestemte tider av året. Sammenhengen mellom øre og hud er så tett at utredningen ofte må ta for seg begge deler.

Andre årsaker forekommer også. Et gressaks kan sitte i øregangen etter en tur. Lavt stoffskifte gir hudforandringer som slår ut i ørene, og polypper og svulster ses hos eldre dyr. Øremidd er vanlig hos valper og katter, men langt sjeldnere hos voksne hunder enn mange tror.

Konsekvensen er praktisk: behandles bare selve betennelsen gang på gang, blir pausene mellom rundene gradvis kortere. Kommer betennelsen tilbake mer enn et par ganger i året, bør veterinæren få lete etter årsaken bak, gjennom fôrutprøving, allergiutredning eller blodprøver.

Ikke hell noe i øret før veterinæren har sett trommehinnen

Det er fristende å begynne behandlingen hjemme, særlig om det ligger rester igjen av øredråper fra forrige runde. Det er likevel det ene rådet som gjentas oftest på klinikkene: ingenting skal helles ned i en betent øregang før en dyrlege har fått se om trommehinnen er hel.

Grunnen er at ingen kan se det hjemme. Er trommehinnen sprukket, noe som er langt fra uvanlig ved kraftige betennelser, kan væske og virkestoff renne videre inn i mellomøret. Stoffer som er trygge i en øregang med hel trommehinne, kan da skade hørsel og balanse. Det gjelder både reseptbelagte dråper og husråd med olje, eddik eller hydrogenperoksid.

Gamle dråper skaper også et annet problem. Betennelsen kan denne gangen skyldes bakterier der det forrige gang var gjærsopp. Halvveis behandling driver frem bakterier som er vanskeligere å bli kvitt, og middel i øregangen gjør prøven veterinæren tar mindre pålitelig. Vattpinner hører heller ikke hjemme der, fordi de skyver materialet lenger ned.

Menneskemedisin skal aldri gis for å dempe smerten. Paracetamol og ibuprofen er giftige for hund, og paracetamol er dessuten svært farlig for katt. Det eieren trygt kan gjøre, er å hindre hunden i å klore opp øret, gjerne med krage, ta et bilde av øregangen i godt lys og ringe dyreklinikken for å avtale time.

Hva veterinæren gjør

Undersøkelsen begynner med sykehistorien. Veterinæren vil vite hvor lenge det har stått på, hvilket øre som er verst, hvor mange runder hunden har hatt før, om den klør andre steder, hva den spiser, og om plagene følger årstidene. Svarene styrer hvor bredt utredningen legges opp.

Deretter brukes otoskop. Med det ser dyrlegen ned i øregangen og vurderer rødhet, hevelse, materiale, fremmedlegemer og om trommehinnen er hel. Er øregangen svært hoven, kan det være umulig å se helt inn ved første besøk. Da behandles hevelsen først, og trommehinnen vurderes på nytt ved kontroll.

Neste steg er cytologi. En prøve tas med vattpinne, strykes ut på et objektglass, farges og studeres i mikroskop. Der ser veterinæren om det dominerer gjærsopp, kokkeformede eller stavformede bakterier, betennelsesceller eller midd. Dette skiller tilstander som ser like ut utenfra, og avgjør hvilken behandling som passer. Ved gjentatte tilfeller kan prøve i tillegg sendes til bakteriedyrking.

Er øregangen full av materiale, må den renses eller skylles skikkelig, og på et vondt øre gjøres det som regel under sedasjon. Til slutt avtales kontroll. Den er viktigere enn mange tror, fordi hunden kan slutte å klø lenge før betennelsen er borte, og en halvbehandlet øregang blusser opp igjen.

Når det haster, og hva som skjer hvis det får gå

Skjevt hodehold, vakling, øyne som rykker fra side til side eller et ansikt som henger på den ene siden, tyder på at mellomøret eller det indre øret er involvert, og bør vurderes samme dag. Det samme gjelder kraftig smerte, en øregang som er hoven igjen, blod eller puss sammen med slapphet, og plutselig voldsom risting etter tur i høyt gress.

Etter mye risting kan blodkar i øreflippen briste, slik at flippen fylles opp og blir spent som en pute. Det er ikke livstruende, men vondt, og bør vurderes av veterinær fordi årsaken til ristingen uansett må behandles.

Får gjentatte betennelser stå ubehandlet, forandrer øregangen seg. Huden fortykkes, gangen blir trangere, og til slutt kan bruskveggene forkalkes. Da slipper verken rens eller dråper til. I slike tilfeller kan kirurgi bli nødvendig. Det er en god grunn til å ta tak i årsaken tidlig, og til å fullføre kontrollene.

Ofte stilte spørsmål

Hvor ofte bør ørene til en hund renses?

En frisk øregang trenger som regel ingen fast rutinerens, og for hyppig rensing kan i seg selv irritere huden. Hunder som svømmer mye eller har tendens til betennelse, kan ha nytte av et rensemiddel veterinæren anbefaler, men først etter at trommehinnen er vurdert. Vattpinner skal aldri føres ned i øregangen.

Hunden har fått øredråper før. Kan resten av flasken brukes på nytt?

Nei. Årsaken kan være en annen denne gangen, og feil middel gir dårligere effekt og kan gjøre bakteriene vanskeligere å behandle. Viktigst er likevel at ingen vet hjemme om trommehinnen er hel, og enkelte dråper kan skade hørsel og balanse dersom den er sprukket. Øret bør vurderes med otoskop først.

Kan hunden bade mens den behandles for ørebetennelse?

Bading og svømming bør vente til behandlingen er avsluttet og kontrollen er gjennomført. Vann i en betent øregang forverrer miljøet og vasker samtidig ut middelet som skal virke. Ved vask hjemme bør hodet holdes tørt, og ytre del av øret tørkes forsiktig etterpå.

Hvorfor snakker veterinæren om allergi når problemet er i øret?

Fordi huden i øregangen er en del av huden ellers på kroppen og reagerer på samme måte. Hos mange hunder er øret det første stedet en allergi gir seg til kjenne. Kommer betennelsen tilbake flere ganger i året, er det som regel mer å hente på å utrede årsaken enn på å gjenta samme behandling.